Ultra-fast fashion: billigmote til en høy pris
Artikkel av Etisk Handel.
Hver dag letter det over hundre store fraktfly fra de kinesiske nettbutikkene Shein og Temu med varer til forbrukere i resten av verden. Klesindustrien er kjent for å skade klima og for dårlige arbeidsvilkår, og ultra-fast fashion er en desidert versting. Så hva kan du som forbruker gjøre? Svaret er mer kunnskap og noen enkle tips.
Hva er ultra-fast fashion?
Ultra-fast fashion er det nye fast fashion og beskriver klesgiganter som produserer billige og trendy klær i et forrykende kjapt tempo. Målet er å tilfredsstille stadig skiftende smak og etterspørsel hos forbrukerne. Den kinesiske butikken Shein er et eksempel på et ultra-fast fashion-merke som lanserer nye kleskolleksjoner hver uke, til svært lave priser. Men hva er egentlig prisen vi betaler for å ha nye klær hele tiden?
Hvordan påvirker klesindustrien klimaet?
Både ultra-fast og fast fashion bidrar til ekstremt mye forurensing. Ifølge FNs miljøprogram står klesindustrien for 10 prosent av de globale klimagassutslippene, mer enn all internasjonal fly- og skipsfart til sammen. Og ifølge en nylig rapport slipper Shein ut mer klimagasser i løpet av et år enn hele landet Paraguay!
Klesindustrien bidrar også til bruk av enorme mengder vann, energi og kjemikalier, og beslaglegger store landområder, med for eksempel bomullsmarker som trengs for å lage klær. Visste du at det kreves i gjennomsnitt 7500 liter vann å produsere og farge et par jeans? Det tilsvarer mengden vann en person drikker i løpet av sju år.
60 -70% av alle klær lages av plast
Mange av de billige klærne ender opp i naturen som søppel, enten på land eller i havet. 60-70 % av fibrene til klær er laget av syntetiske materialer som polyester, akryl og nylon, som hovedsakelig består av plast. Disse materialene brytes ikke ned, men frigjør mikroplast som til slutt havner i havet og forurenser vannet og skader dyrelivet.
Dårlige arbeidsforhold
Fast fashion kan også ha en høy menneskelig kostnad. De fleste av klærne som selges i Norge, er produsert i lavkostland som Bangladesh, Kina, India og Vietnam, hvor det er høyere risiko for brudd på menneskerettigheter. Arbeiderne på tekstilfabrikkene jobber ofte under dårlige arbeidsforhold, med lange arbeidsdager, lav lønn, dårlig sikkerhet og liten respekt for fagforeningsrettigheter
Fast fashion-merkene er avhengige av at deres leverandører produserer raskere og billigere, noe som kan gå ut over arbeidernes sikkerhet og rettigheter. Et eksempel på dette er Rana Plaza-katastrofen i 2013, da et bygningskompleks i Bangladesh kollapset og drepte over 1100 mennesker og skadet over 2500.
Influencere oppmuntrer til økt bruk av fast fashion? Både ultra-fast fashion og klesindustrien påvirker hvordan vi forholder oss til klær og mote. Mange influensere på sosiale medier, som Instagram, YouTube og TikTok, promoterer ultra-fast fashion-merker og viser frem sine nye innkjøp og antrekk i såkalte «hauls». Dette kan være med å skape et press til å følge med på trendene og kjøpe mer klær enn man egentlig trenger.
Ultra-fast fashion skaper også en urettferdig konkurranse for mer ansvarlige klesmerker som jobber aktivt med å forbedre forholdene til arbeiderne og minske sine klimaavtrykk. Ansvarlige klesmerker gjør risikobaserte aktsomhetsvurderinger og de setter inn tiltak som gagner arbeiderne.
Det kan for eksempel være å jobbe for at arbeiderne får en lønn de kan leve av, og å gjøre forbedringer i egen innkjøpspraksis, som igjen kan føre til mindre ekstrem overtid og mer forutsigbarhet for arbeiderne. Ansvarlige klesmerker bør også delta i den internasjonale Accord i Bangladesh og Pakistan som sikrer arbeiderne brann og bygnings-sikkerhet. I Norge har 7 klesmerker signert the Accord, hvorav 6 av dem er medlemmer i Etisk handel Norge; Voice, Varner, Active Brands, Inter-Sun, Princess og H&M.
3 tips du bør tenke på når du kjøper nye klær:
- Spør klesmerket om hvordan klesplagget ditt er produsert med hensyn til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Klesmerker og butikker som er omfattet av åpenhetsloven gir deg som forbruker rett til å spørre skriftlig og butikken plikter å gi deg et utfyllende svar.
- Unngå syntetiske materialer basert på olje, som for eksempel polyester. Det gir Co2 utslipp, tar over 200 år å bryte ned, og bidrar til utslipp av mikroplast ved vask og bruk. Se heller etter syntetiske tekstiler som er resirkulert og biobaserte på fornybare råvarer, og ikke olje.
- Bruk de klærne du allerede har lenger! Dette er det mest miljøvennlige du kan gjøre. Forskning viser at et klesforbruk som dekker behovene i land som Norge, og som holder oss innenfor Paris-avtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grad, er 5 nye plagg i året.
Se hva du kan gjøre
Ull og bærekraft
Bidra til at tekstilarbeidere får en lønn de kan leve av
Ultra-fast fashion: billigmote til en høy pris
Materialguide: Kunstige fibre
Ønsker du å ta etiske valg når du handler?
Materialguide: Naturlige materialer
Pandemien traff kvinnelige tekstilarbeidere som en tsunami
Når du kjøper klær, har du både makt og ansvar.
Tekstilbransjen trenger en tiltakspakke for sirkulærøkonomi
Materialguide: Regenererte fibre
Er klesmerket viktigere enn merket i klærne?