Materialguide: Kunstige fibre

Artikkel av Tekstilaksjonen

Her kan du lese om de vanligste tekstilfibrene. Litt om deres historie, egenskaper og tips til stell. Med slik informasjon har du et bedre beslutningsgrunnlag ved fremtidige innkjøp.

Kunstige fibre

Alle tekstilfibre består av kjeder av molekyler, omtalt som

polymerer eller kjedemolekyler. Kunstfibre skiller seg fra naturfibre, ved at det er mennesker som har bestemt oppbygningen og sånn sett egenskapene. Kunstfibre laget for tekstiler kan være fremstilt fra olje eller naturlige råstoffer. Førstnevnte omtales som syntetiske fibre og sistnevnte som regenererte fibre (kilde). Kunstige fibre ble historisk sett utviklet for å etterligne dyrere naturfibre.

I Frankrike, på slutten av 1800-tallet, kom den første kommersielle produksjonen av regenererte fibre i gang. Den var basert på cellulose. Polypropylen, markedsført som nylon, var den første syntetiske fiberen på markedet. (kilde). Den ble oppfunnet midt på 1930 tallet, med kommersiell produksjon og introduksjon til markedet i 1939 (kilde).

Syntetiske tekstilfibre

Syntetiske fibre er oftest laget av petroleum (olje og gass), som er en ikke fornybar ressurs. Disse tekstilfibrene lar seg ikke bryte ned og avgir mikroplast til miljøet. Mikroplast finnes overalt i naturen, og er en global forurensning (kilde).

Syntetiske fibre er sterke, lite fuktabsorberende, termoplastiske og ofte rimeligere enn naturfibre (kilde).

Polyamid, markedsført som nylon, ble oppfunnet midt på 1930 tallet, med kommersiell produksjon og introduksjon til markedet i 1939 (kilde). Sammen med perlon var dette de første syntetiske fibrene på markedet. Syv år senere, i 1946, kom terrylene, som er markedsnavnet til den første polyesterfiberen (kilde).

Bruken av syntetiske fibre har steget raskt. I 2018 var 65% av global tekstilfiberproduksjon syntetiske fibre. Vanlige syntetiske fibre i dagens tekstilindustri er polyamid, polyester, akryl, elastan og polyproylen (kilde).

Fuskepels er syntetiske fibre fremstilt for å etterligne pels. Den er ofte lagete av akryl og modalakryl og fører til mikroplastutslipp i miljøet og har lang nedbrytningstid.

Fuskepels produseres ved å veve eller strikke kunstige fibre inn i et mykt underlag, ofte laget av polyester eller bomull.

Prosessen med å lage fuskepels er en kombinasjon av avansert teknologi og tekstilproduksjonsteknikker.

For å unngå mikroplastutslipp fra fuskepels og andre syntetiske materialer kan reduseres betydelig gjennom bevisste valg og enkle tiltak. Du kan blant annet bruke vaskepose fra Guppyfriend.

Den syntetiske polyamidfiberen er kunstig fremstilt og brukes blant annet til tekstiler. Polymeren polyamid inneholder monomere av amider og er koblet sammen med peptidbindinger.

Fibre av polyamid, har som polyester, høy styrke, opptar lite vann, krøller ikke ved bruk eller vask. Polyamid er termoplastisk og kan varmefikseres på samme måte som polyester kan. Polyamid er motstandsdyktig mot bakterier og sopp.

Til forskjell fra polyester har polyamid høy elastisitet, og tåler sollys dårlig. Det at polyamid brukes i garn og tau, som gjerne blir utsatt for sollys og slik blir sprøtt og smuldrer opp, gjør at polyamid i fiskeutstyr en stor kilde til mikroplast i vann.

Polyamid blir fremstilt på ulike måter og designet med ulike egenskaper. Foruten nylon, som er et vanlig polyamidfiber, har vi bl.a. tekstilfiber fra kevlar og tvaron. Kevlar er modifisert polyamid. Fiberen veier lite, isolerer og er slitesterkt. Tvaron fibre tåler høyere temperatur, og brukes i beskyttende tekstiler (kilde).

Amerikanske DuPont Chemicals utviklet polyamid i 1939, og er den første syntetiske fiberen som ble oppfunnet. Fiberen ble kalt for nylon og ble brukt i den revolusjonerende og populære «silkestrømpen» (kilde). I dag brukes polyamid i mange næringer, bl.a. til redskap for havbruk. I bekledning ser vi den mye brukt i elastiske tekstiler som badetøy, undertøy, strømper og sports- og fritidsklær.

Den syntetiske akrylfiberen er kunstig fremstilt, og brukes mye til tekstiler. Ved å tilsette ammoniakk til polypropylen, kan man lage akryl. Sammenliknet med de andre syntetiske fibrene er akryl den svakeste, mer sensitiv for høye temperaturer og brenner lett (smelter mens den brenner). Akryl har lav densitet og tåler sollys godt. Som de andre syntetiske fibrene krøller ikke akryl under bruk eller vask, og opptar lite eller ingen fukt.

Akryl finnes som «vanlig akryl», modifisert akryl, og dunova. Fremstilling av modifisert akryl, kalt modalakryl, krever stor andel av ekstra kjemikalier. Dette bidrar blant annet til at fiberen ikke tar lett fyr, og egner seg til verneklær og dekorasjonsstoffer. Dunova er designet med hulrom som bidrar til en isolerende effekt.

Nevnte egenskaper, lav pris og det at akryl er designet for å etterligne ull gjør at den brukes mye i strikkede plagg, som tidligere ble laget av ull. Et vanlig produkt er grovt strikkede «ullgensere». Akryl brukes også til «fuskepels».

Spinning av akryl krever to typer midler som er giftige og alternativer finnes ikke i dag. Dette bidrar til at produksjonen av akrylfibre har en av de mest miljøbelastende produksjonene blant de syntetiske fibrene. Solan, dralon,orlon og dunaova, er andre navn for akryl!

Den syntetiske polyesterfiberen er kunstig fremstilt, hovedsakelig fra petroleum, og brukes mye til tekstiler. Monomer-enheter sammenbundet ved esterbindinger blir polymerer vi kaller polyester. Dette materialet kan brukes til flere produkter enn tekstiler.

Polyesterfiberens egenskaper varierer etter ulike fremstillingsmetoder og behandlinger. Fiberen kan designes til å være kraftige, hul eller fin(tynn).

Behandling kan tilføye polyesterfiberen egenskaper som den vanligvis ikke har, eksempelvis kan den bli antistatisk. Fibrene produseres som lange filamenttråder, men kan kuttes til stapelfibre, for og så spinnes til garn eller tråd.

Det at polyester er termoplastisk gjør at fiberen og/eller tekstilet kan formes ved varme og oppnå permanent endring. Fiberen kan slik få krusning, og tekstilet kan få buksepress og/eller plissering.

Smeltepunktet til polyester er 265 grader, noe som bidrar til at dette er den syntetiske fiberen som tåler varme best. I brann vil tekstilet smelte og kan påføre store skader på hud.

Polyestertekstilene krøller ikke ved bruk eller vask og blir lett rene i vask. Disse egenskapene var populære på en tid da glattgjøring av tekstiler utgjorde en vesentlig del av husarbeidet. Den lettstelte og rimelige fiberens popularitet skjøt fart på 50-tallet. Først presentert i England, som terrylene i 1947. USA som dacron i 1953, og i Tyskland som trevira kort tid etter (kilde).

Sammenliknet med ull, lukter tekstiler av polyester raskt vondt etter å ha vært i kontakt med svette. Tekstilene må vaskes for å ta bort lukten, noe som fører til hyppig vask. Benyttes skyllemiddel i vask vil lukten bli sterkere.

Polyester fikk en oppsving som tekstilfiber på 1980-tallet, og står i dag for 50% av den globale tekstilproduksjonen, med en årlig økning på rundt 5% (kilde).

Resirkulert polyester blir stadig mer brukt i produksjon av tekstiler. Mesteparten av resirkulert polyesterfibre kommer fra plastemballasje, som PET flasker. Det er en pågående diskusjon om dette er den mest hensiktsmessige måten å «sirkulere» plast på, siden produktene i utgangspunktet er laget for hvert sitt bruksområde. En flaske kan bli til ny flaske, mens per i dag kan ikke resirkulert polyester i tekstiler bli til en ny tekstilfiber.

Den syntetiske elastanfiberen er kunstig fremstilt og brukes mye til å gi tekstiler mer elastisitet. Foruten dens utpregede elastisitet er elastan sensitiv for sollys og høye temperaturer.

I 1959 oppfant DuPont den elastiske fiberen de kalte elastan, fra polyuretan. Den kan strekkes seks til sju ganger sin egen lengde, og brukes mye til strømper, bh-er og badetøy.

Den blandes gjerne med andre syntetiske fibre og/eller naturlig fiber der elastisitet er ønsket. Ofte holder det med to til fem prosent for plagg som undertøy, sportstøy og stretch-denim bukser. Polyuretan betegnes også som spandex, lycra og «stretch».

Den syntetiske polypropylenfiberen er kunstig fremstilt, og brukes til tekstiler. Polypropylen tåler ikke sollys godt.

Den er motstandsdyktig mot kjemikalier og mikroorganismer, isolerer og er sterk.

Det at den også opptar lite fukt, er myk og elastisk, gjør at den er populær til produksjon av sportsklær. Polypropylen brenner og smelter langsomt.

Se hva du kan gjøre