Materialguide: Regenererte fibre

Artikkel av Tekstilaksjonen

De menneskeskapte regenererte fibrene fremstilles fra fornybare ressurser, som løses opp og gjenvinnes til tekstilfiber. De kan lages av materiale fra både planter og dyr (proteiner), hvor den viktigste råvaren er cellulose. Cellulosen kan hentes fra ulike tresorter, bambus og avfallsprodukter fra bomull og matproduksjon, og etter hvert brukte bomullstekstiler.

Forskriften for fibermerking sier at regenererte fibre skal merkes med fremstillingsprosessen, og ikke råvaren som er benyttet. En vanlig feil er å merke viskosetekstiler laget fra bambusplanter, som bambus.

De ulike metodene som benyttes er kobberoksidammoniakkmetoden (cupro) eller viskosemetoden (viskose og modal). Endres den kjemiske sammensetningen får man acetat eller triacetat. Fremstillingsprosessen til regenererte fibre krever mye energi og uønskede kjemikaler. De bedre produsentene har disse ressursene i lukkede systemer (kilde).

Feltet for mer miljøvennlig fremstilling av viskose utvikles stadig. Om de faktisk kun benytter råvarer fra rest og bi-produkter, laver energibruk og bedre kjemiske prosesser, som flere viser til, er ikke bevist da konkurrerende aktører helt eller delvis hemmeligholder innsikten (kilde).

De cellulosebaserte regenererte fibrene er lett antennelige og tar opp mye fuktighet. I våt tilstand er de betydelig svakere enn syntetiske- og bomullsfibre. Etter kontakt med svette lukter de mindre enn syntetiske fibre, og de er ikke termoplastiske. Det er manglende kunnskap om hvorvidt regenererte fibre brytes ned eller ikke (kilde).

Rundt 1890 var kunstsilke et kommersielt produkt med utspring i Frankrike, og dermed den første kunstige fiberen på markedet (https://denstoredanske.lex.dk/kemofibre). Den regenererte fiberen, kalt for kunstsilke, ble fremstilt fra cellulosenitrat (kilde).

Den regenererte cuprofiberen er kunstig fremstilt, hovedsakelig fra cellulose, og brukes til tekstiler.

Tidligere ble cupro kalt for kobbersilke, noe som beskriver produksjonsmetoden som heter kobberoksidammoniakkmetode.

Den har også blitt kalt for kobberrayon eller bem-bergsilke, og kan se ut som silke. Den regnes som den fineste og sterkeste av cellulosefibrene.

Acetatfiberen er kunstig fremstilt ved acetylering, hovedsakelig fra cellulose, og brukes til bl.a. fintøy.

Egenskapene til acetat skiller fra regenererte fibre, ved at den er termoplastisk, opptar mindre fukt og mikroorganismer setter seg ikke (https://snl.no/acetat ).

Disse egenskapene er ligner på egenskaper som syntetiske fibre har. Acetat tåler varme dårlig og må varmebehandles forsiktig.

Linters (avfall fra bomull) eller sulfittcellulose benyttes som råstoff. Under fremstilling av cellulosemassen endres den kjemiske sammensetningen. Dette kalles acetatmetoden eller derivatfibre og bidrar til fremstilling av acetat og triacetat(kilde). Acetat ligner på silke, brukes mye til fintøy som brudekjoler, og undertøy. Brukes også i hjemtekstiler (kilde).

Modal er en kunstig fremstilt fiber, regenerert fra cellulose, og brukes mye til tekstiler. Modal er en modifisert utgave av viskose, som gir modal bedre egnede fiberegenskaper for bruk i bl.a tekstiler.

Du kan lese mer om tilvirkning av regenererte fibre, i avsnittet om «regenererte fibre» og «viskose».

Ulik metode for fremstilling av syntetiske fibre kan gi ulike egenskaper. Viskose er relativt svak i våt tilstand, mens modal kan ha høy styrke både tørr og våt.

Både viskose og modal opptar mye fukt. Modal kan merceriseres slik at den blir blankere.

Den regenererte viskosefiberen er kunstig fremstilt fra cellulose, og brukes mye til tekstiler. Vanligst for viskose er råmateriale fra ulike trevirker.

I 2018 stod viskose for 6 % av det globale fibermarkedet. Ved hjelp av kjemisk behandling løses råmaterialet opp til en flytende cellulosemasse, som presses gjennom dyser med små hull. Ut kommer blanke, endeløse filamenter

Viskosefilamentet kan brukes som den er, men ofte mattes og kuttes den opp til staplefibre, slik at den ligner mer på bomull. Selv om de to cellulosefibrene bomull og viskose kan føles like mot huden, har de forskjeller.

Viskose sveller og kan absorbere opp til 15% fuktighet (bomull 7-8,5%). Viskosen er svakere, spesielt i våt tilstand. Mens bomull blir sterkere som våt, blir viskose svakere.

Stoffer av viskose kan gi et noe tungt og pent fall. Viskose brenner omtrent som papir, har lite elastisitet, krøller lett og kan få jordslag ved fuktig tilstand over tid (kilde).

Viskosens fotavtrykk beror på produksjonsmetoden, samt hvor råvaren kommer fra. Det er nødvendige hensyn som må ivaretas for å bevare urskog og naturlig mangfold. Sertifiseringen FSC (Forest Stewardship Council) har betydning for råvaren, og sier ikke noe om produksjonen. Prosessene knyttet til produksjon av viskose er knyttet til funn av vannforurensning og bruk av giftige og hormonforstyrende kjemikalier. I 2020 er Kina den største leverandøren (kilde).

Det forskes for å finne mer miljøvennlige prosesser for produksjon av viskose, samt fiber til fiber gjenvinning av bomull, som blir til resirkulerte viskosefibre. I 2018 utgjorde viskose 6 % av global tekstil produksjon (kilde)

Regenererte lyocell-fibre er kunstig fremstilt, hovedsakelig fra cellulose, og brukes mye til tekstiler. Lyocell fremstilles på en mer miljøvennlig metode enn for standard produksjon av regenererte fibre.

Som de andre regenererte cellulosebaserte fibrene absorberer lyocell fukt godt. Lyocell er slitesterk og har ofte en silkeaktig overflate.

Varemerket Tencel ™ kan kun brukes for lyocell som er produsert etter kriterier for en mer skånsom drift og utvinning av råvarer og produksjon av fiberen.

Vær oppmerksom på at varemerket sier ikke noe om selve produksjonen av tekstilproduktet, kun produksjon av råvare og fiber.

Du kan lese mer om tilvirkning av regenererte fibre i avsnittet om «regenererte fibre» og «viskose».

Se hva du kan gjøre