Fristelsene er store! Lykkehjulet spinner og du får produkter til skikkelig billig penge. Hele 16 millioner varer ble sendt fra Kina til Norge i 2024, ifølge NRK. 


Derfor bør du droppe Temu

Kilder:
https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/sesong/202502/episode/NNFA19020825

https://www.aftenposten.no/verden/i/0QeAEg/kinesiske-nettbutikker-som-temu-og-shein-er-billige-boer-du-kjoepe

http://greenmatch.co.uk/

https://etiskhandel.no/aapenhetsloven/

Fristelsene er store! Lykkehjulet spinner og du får produkter til en skikkelig billig penge. Hele 16 millioner varer ble sendt fra Kina til Norge i 2024,

Men det er en grunn til at de er så billige, disse produktene fra den kinesiske netthandelsplattformen Temu, og andre lignende nettbutikkene.

Så hvorfor skal du slutte å handle fra Temu? Og hvorfor syns du det er vanskelig å slutte?

Det er en høy risiko for at produktet er kreftfremkallende!

Det er en høy risiko for å kjøpe helseskadelige produkter når en kjøper varer direkte fra produsenter som ikke faller under lovverk og reguleringer i Norge. 

 om Temu fra NRK hvor det kommer frem at smykker og elektrisk bamser (til barn!) inneholdt stoffer som er både ulovlig og helseskadelig.

Ikke støtt tvangsarbeid!

Produkter fra Temu (og Shein) sies å ha en ekstrem høy risiko for at de er laget med tvangsarbeid. Det er generelt høy risiko for brudd på menneskerettigheter i Kina. Internasjonale selskaper som Temu og Shein er ikke underlagt samme lovverk som i Norge, som åpenhetsloven, og kan dermed ofte ta seg friheten til å operere slik de ønsker (spesielt når de har størrelse og midler til det).


Ta vare på kloden vår!

Det er unødvendig å si at Temu er miljøskadelig. De har overdreven produktportefølje, bruker ekstremt mye emballasje, utstrakt bruk av vann og energi i produksjon av produkter, utslipp gjennom transportering (80 % av Temus bestillinger er levert via fly) og selvsagt, overforbruk. I tillegg opererer Temu i 50 land som øker fotavtrykket globalt (greenmatch.co.uk).

Brudd på forbrukerrettigheter!

17 europeiske forbrukerorganisasjoner anmeldte Temu for brudd på EU-loven DSA (Digital Services Act). Temu gir dårlig forbrukerbeskyttelse, og benytter seg i tillegg av manipulative virkemidler som er ulovlig ifølge europeisk lov (Forbrukertilsynet).


I disse dager gransker faktisk EU Temu. Nylig startet EU-kommisjonen en undersøkelse av Temu på grunn av bekymringer knyttet til salg av ulovlige produkter og plattformens potensielt avhengighetsskapende design.

EU-kommisjonen ønsker å finne ut om Temu har brutt EUs regler ved å ikke forhindre salg av ulovlige varer, samt om plattformens design, som inkluderer spill-lignende belønningssystemer, kan føre til avhengighet hos brukerne.

Digitale plattformer med netthandel har fundamentalt endret måten vi handler på. Disse kanalene er ofte designet for å øke forbrukernes kjøpsfrekvens og -volum.

En sentral strategi er bruken av manipulerende design, også kjent som "dark patterns". Dette inkluderer elementer som uendelig scrolling, tidsbegrensede tilbud og spill-lignende belønningssystemer. Slike designgrep kan føre til at forbrukere tilbringer mer tid på plattformen og foretar flere impulskjøp.

I tillegg har netthandel gjort det enklere å handle når som helst og hvor som helst, noe som reduserer terskelen for kjøp. Personlig tilpassede anbefalinger basert på tidligere kjøpshistorikk og Hva du har søkt på kan også stimulere til ytterligere kjøp ved å presentere produkter som sannsynligvis vil appellere til deg som forbruker.

Forbrukerpsykologi spiller en viktig rolle i utformingen av disse kanalene. Ved å forstå hvordan forbrukere tar beslutninger, kan markedsførere skape miljøer som oppmuntrer til økt forbruk.

Temu har uttalt at de vil samarbeide med EU-kommisjonen og jobber for å sikre en trygg og pålitelig markedsplass for forbrukerne.

Takk til Daglig leder i Etisk Handel Heidi Furustøl som har bidratt med informasjon i artikkelen.

Og en bønn til deg forbruker: bruk forbrukermakten din.

Velg heller ansvarlige norske og europeisk kleskjeder som tar sikkerhet og menneskerettigheter på alvor

Trodde du klesvask var noe man bare "gjør" (eller moren din bare gjør… )? Du er ikke alene. Sjansen er stor for at du gjør minst én klassisk vasketabbe! 

Vasketabber du (nesten garantert) gjør

Du er ikke alene. Sjansen er stor for at du gjør minst én klassisk vasketabbe! Resultatet? Krympa gensere, gråhvite T-skjorter, hull i trøya og jeans som mister formen etter to runder i maskinen.

Under finner du de vanligste tabbene, og hvordan du enkelt kan bli en vaskemester! 🙌

En typisk feil er at du stapper maskinen altfor full!

Mer klær = mer effektivt, ikke sant? Feil! En overfylt maskin betyr at klærne ikke får bevegelse, vaskemiddelet får ikke gjort jobben sin.

 La det være plass til en hånd øverst i trommelen. Klærne trenger plass til å danse! 🕺

En 60-graders vask fikser vel alt? Niks. Vasking med feil temperatur kan krympe klær, ødelegge elastisitet og falme farger.

90 °C – kluter og kokvask (nesten aldri nødvendig!)

Bli også kjent med sentrifugefunksjonen på maskinen. Sentrifuge er vaskemaskinens tørre superkraft, og får trommelen i vaskemaskinen til å spinne 

 – opptil 1400 omdreininger i minuttet (RPM). På den måten slipper du å få dryppvåte klær når klesvasken er ferdig, men ikke alt tøy har godt av en karusell i Formel 1-fart…

juster på innstillingene for hvor mange omdreininger.

Du bruker altfor mye (eller lite) vaskemiddel

Mer såpe = renere klær? Nope. For mye vaskemiddel gir såperester, irritert hud og skitten maskin. For lite? Tøyet blir ikke ordentlig rent.

 Følg doseringen på pakken. Flytende middel er midlere på tøyet enn pulver.

Du slenger alt i én maskin og håper på det beste? Please, ikke gjør det…

 Sorter klærne: hvitt, lyst, mørkt. Unngå å vaske grove tekstiler (som jeans) med ømfintlige plagg (for eksempel silke og tynne bomullstrøyer).

Du tørketromler alt – også det som ikke burde vært der

Ull, silke og treningstøy i tørketrommelen? Det er som å sende dem på "ferie" til krympeland.

 Les vaskelappen og lufttørk det som trenger det. (Eller bruk tørketrommel med ull-/skåneprogram.)

Du glemmer å vaske… selve vaskemaskinen

Jada, selv vaskemaskinen trenger en vask innimellom. Ellers bygger det seg opp mugg, lukt og gammelt såpeskum.

 Kjør en tom vask på 90 °C med maskinrens en gang i blant. Rens også lofilter og gummilister.

 ikke glem at du har satt på vasken, eller utsett å heng det opp fordi TV- serien er så spennende. Klærne får fort en dårlig lukt hvis de blir liggende for lenge.

Vask tøy når du er hjemme, eller bruk timeren, som de fleste nyere maskiner har. Kanskje du også skal sette på alarmen på mobilen?

Med andre ord: oppmerksomhet = mye penere klær

Det handler ikke om å være vaskenerd – bare litt smartere. Følg med på dosering, sorter klærne, og ikke la maskinen jobbe mot deg. På den måten varer klærne lenger, lukter bedre og ser freshere ut.

Stadig flere snører på seg joggeskoene og legger ut på tur, enten det er i byen, i marka eller på tredemølla. 

Det går en bølge gjennom Norge om dagen. En løpebølge!

Stadig flere snører på seg joggeskoene og legger ut på tur, enten det er i byen, i marka eller på tredemølla. Med den økte løpegleden følger også et voksende behov for funksjonelt treningstøy – klær som puster, transporterer fukt og tåler både vær og vind.

Men for at treningstøyet skal holde seg friskt og funksjonelt over tid, er det viktig å ta godt vare på det. Her får du tipsene du trenger for å vaske og vedlikeholde treningsklærne dine riktig.

Det meste av treningstøy er laget av tekniske materialer som krever skånsom behandling. Noen plagg tåler ikke høy varme, tørketrommel, eller skyllemiddel. En liten titt på etiketten kan spare deg for unødvendig slitasje og dårlig lukt.

Skyllemiddel kan virke fristende for å få tøyet mykt og velduftende, men for tekniske materialer er det en dårlig idé. Skyllemiddel legger igjen en hinne på fibrene som hemmer pusteevnen. 

Ekstra tips! Du kan eventuelt bruke ca 0,5 dl eddik som et naturlig alternativ for luktfjerning. No more surlukt.

Det kan fort komme en litt dårlig lukt fra løpeskolene, såkalt tåfis. La derfor skoene ta en tur i frysen- det gjør susen. Her kommer en enkel fremgangsmåte!

Legg skoene i en plastpose med lukking (f.eks. ziplock). Dette beskytter både skoene og maten i fryseren.

Legg dem i fryseren i minst 12 timer, gjerne over natten. Noen anbefaler opptil 24 timer for best effekt.

Ta dem ut og la dem tine helt og tørke i romtemperatur før bruk.

Ekstra tips!! Det er mest effektivt hvis skoene er rene og tørre før de fryses. Hvis lukten ikke forsvinner helt, kan du kombinere med natron: Strø natron i skoene etter frysing og la det ligge over natta før du rister det ut. Hejdå tåfis!

Treningsplagg bør vaskes på 30, eller 40 grader. Høyere temperaturer kan skade materialet og føre til at elastiske deler mister spensten. Selv om det kan være fristende å "drepe bakteriene" med høy varme…

Har du svettet mye bør treningstøyet vaskes etter hver bruk. Lar du dem ligge i treningsbagen over tid, kan det utvikle seg bakterier og vond lukt som setter seg. Heng plagget til tørk så snart du kommer hjem, og vask det så fort som mulig.

For små og delikate plagg, som sports-BH’er eller tynne tights, kan en vaskepose bidra til å forlenge levetiden. Det beskytter mot slitasje og gjør at klærne holder bedre på formen. OG det forhindrer mikroplast. Hos KID kan du finne 

som fanger alle små plastfibre fra syntetiske plagg som frigjøres under vask av syntetiske materialer.

Mange treningsplagg har elastiske materialer som ikke tåler høy varme. Tørketrommel kan føre til krymping, tap av elastisitet og ødelagte fibre. Heng klærne til tørk i stedet, gjerne ute i skyggen.

Til slutt: Ta vare på investeringene dine

Treningstøy er ofte en betydelig investering, både i komfort og funksjon. Ved å følge enkle vedlikeholdsrutiner sørger du for at klærne holder seg friske, luktfrie og funksjonelle over lang tid. Og når treningstøyet er i topp stand, blir det faktisk enda litt lettere å komme seg ut på løpetur – uansett vær!

Vi elsker denim og akkurat nå peaker trendene for denim fra topp til tå.
Så hvordan beholder du favorittjeansen lengst mulig?

Denimguiden du ikke visste du trengte

Og hva skal du huske på når du går til innkjøp av nye? Vi gir den ultimate denimguiden:

Den perfekte jeansen er hellig, så for å beholde den lengst mulig er det viktig å vaske den riktig:

Sjekk først om buksen virkelig trenger vask, eller om du kan vaske vekk flekken lokalt med en våt klut.

Når du først må kaste buksen i vaskemaskinen, pass på at du vrenger den først.

Buksen skal lufttørkes og aldri i tørketrommel.

Når du først skal kjøpe deg nye jeans, her er våre beste råd:

Vær sikker på at den passer. Spør gjerne om hjelp i butikken, de er ofte flinke til å finne den riktige modellen og størrelsen til deg.

Vært en tur innom en gjenbruksbutikk og sjekket om de har størrelsen din?
Tenk emosjonell holdbarhet: vurder om buksa vil være relevant og ønskelig for deg, eller andre (som vil kjøpe den brukt) over lang tid!

Tenk levetid når du handler nye bukser! Det handler om å holde produkter og materialer i bruk så lenge som mulig.

Unngå å kjøpe nye motebukser som allerede er slitt og har hull i seg, det reduserer buksens holdbarhet drastisk.

Tenk gjenvinnbarhet og kjøp jeans med minst 98% cellulosebaserte fibre. Det inkluderer, men er ikke begrenset til: bomull, hamp, lyocell og viskose. Da sikrer du at buksa kan resirkuleres med høyeste kvalitet.

Jeans av bomull holder seg mye lenger – fremfor for eksempel bukser med stretch.

Hva er stretch – og hvordan ser du det på lappen?

Stretch (som elastan, spandex eller Lycra) gjør jeansen mer fleksibel, men også mindre holdbar og vanskeligere å resirkulere.

Stretchfibre slites raskere, mister formen og forkorter levetiden på plagget.

Sjekk merkelappen: Står det f.eks. "98 % bomull, 2 % elastan", inneholder buksa stretch.

Vil du ha jeans som varer lenger og er mer sirkulære? Gå for 98–100 % naturlige fibre.

Sjekk ut Ingrid Vik Lysne fra Fæbrik forklare stretch:

2 ting som gir en jeans god kvalitet

Sist men ikke minst! Se etter kjente merkeordninger og sertifiseringer som:

Klesbransjen importerer klær tilsvarende 50 nye plagg per nordmann. Det er mye klær, mye penger, og det er faktisk 10-gangeren av hva som er bærekraftig.


Bruk makten din: Trenger du 50 nye plagg hvert år?

Kilder: NORSUS / SSB / Fremtiden i våre hender

Klesbransjen importerer klær tilsvarende 50 nye plagg per nordmann. Det er mye klær, mye penger, og det er faktisk 10-gangeren av hva som er bærekraftig.

Så hva er det egentlig som får oss til å kjøpe disse mengdene med klær, som vi egentlig ikke trenger og som vi blir lei av etter et kvarter? For å slite ut klærne, det rekker vi ikke med så mye nye klær hvert år.

Mye handler om at vi blir lett påvirket, noe som NRK her beskriver i denne 

. Det presenteres stadig nye trender og gode deals for oss, klær gir oss personlighet, og vi liker å føle oss vel.


Et virkemiddel vi som forbrukere kan bruke for å få til en endring, er forbrukermakta. Tenk om vi kan påvirke bransjen til å importere færre klær per nordmann? Det hadde vært rått! Å rett og slett få ned overproduksjonen, og dermed overforbruket, og all maset i alle kanaler om hva vi MÅ kjøpe, og salgene på 70 %.

8 enkle grep for å bruke forbrukermakta di:

1. Gjenbruk is the key! Bytt med venner: Det er alltid gøy med nye klær, men må de være nye fra butikken? Inviter venner til byttekveld. I forkant av kvelden tar du en skikkelig opprydning i klesskapet. Har du ikke brukt genseren på noen år, er det kanskje på tide å gi den videre? Da er det også plass til nye, bytta klær. Ikke koster det deg noe heller…

2. Lån av folk du kjenner: Har du noen søsken, venner eller foreldre som du kan låne noen klær fra? Vi kan fort gå lei av klærne våre, men vi trenger jo ikke nødvendigvis en helt ny garderobe… For eksempel den hvite skjorta til faren din, eller en kjole av en venn til bursdagsselskapet? Husk å levere tilbake hel og ren – så beholder du den gode stemninga.

3. Gi klærne en pause: Pakk klærne du ikke lenger bruker bort i esker og sett dem bort i en bod, eller på loftet. Ta det frem etter et års tid. Kanskje du bare trengte en pause fra tekstilene?

4. Mix & match som en pro: Føles garderoben kjedelig, selv om den er full? Prøv en garderobe-miks! Ta frem plagg du sjelden bruker, og test dem sammen med dine favoritter. Kanskje den gamle dressjakken fungerer perfekt til jeans og sneakers, eller den sommerlige kjolen får nytt liv med en strikkegenser over og støvletter til. Bruk gjerne et speil og ta bilder av antrekkene du liker – da har du inspirasjon klar på travle dager!

Det finnes utrolig mye fint i alle de freshe gjenbruksbutikkene, som du finner over hele landet. 

Har du klær som for eksempel er for store – og som du ikke lenger bruker? Da kan det være en idé å sy dem om. 

Se hvordan det gikk med Signe og Johanna, når de skulle sy om pysjbuksa.

 Og som de sier: Hvis de klarer det, klarer du det!

Når du først skal ha noe nytt, gå for god kvalitet. Det varer lenger, ser bedre ut og du slipper å kjøpe nytt hele tida. Ja, det koster kanskje litt mer – men da tenker du deg også litt mer om før du drar kortet. 

 Klær laget av polyester og akryl slipper ut mikroplast hver gang du vasker dem – og det ender i havet. I tillegg er de laget av olje. Velg naturmaterialer som puster bedre og er snillere mot både kroppen og miljøet.

Har du lurt på hvor mye miljøet påvirkes av klærne du kjøper? Nå kan du enkelt finne ut av det med vår 

Hva er regenererte fibre?

Materialguide: Regenererte fibre

De menneskeskapte regenererte fibrene er stoffer laget av materialer som kan fornyes, som planter og noen ganger dyr. Disse fibrene er laget av noe som heter cellulose, som finnes i planter, som trær, bambus, og til og med fra restene av matproduksjon eller brukt bomull.

Forskriften for fibermerking sier at regenererte fibre skal merkes med fremstillingsprosessen, og ikke råvaren som er benyttet. En vanlig feil er å merke viskosetekstiler laget fra bambusplanter, som bambus.

De ulike metodene som benyttes er kobberoksidammoniakkmetoden (cupro) eller viskosemetoden (viskose og modal). Endres den kjemiske sammensetningen får man acetat eller triacetat. Fremstillingsprosessen til regenererte fibre krever mye energi og uønskede kjemikaler. De bedre produsentene har disse ressursene i lukkede systemer (

Feltet for mer miljøvennlig fremstilling av viskose utvikles stadig. Om de faktisk kun benytter råvarer fra rest og bi-produkter, laver energibruk og bedre kjemiske prosesser, som flere viser til, er ikke bevist da konkurrerende aktører helt eller delvis hemmeligholder innsikten (

De cellulosebaserte regenererte fibrene er lett antennelige og tar opp mye fuktighet. I våt tilstand er de betydelig svakere enn syntetiske- og bomullsfibre. Etter kontakt med svette lukter de mindre enn syntetiske fibre, og de er ikke termoplastiske. Det er manglende kunnskap om hvorvidt regenererte fibre brytes ned eller ikke (

Rundt 1890 var kunstsilke et kommersielt produkt med utspring i Frankrike, og dermed den første kunstige fiberen på markedet (https://denstoredanske.lex.dk/kemofibre). Den regenererte fiberen, kalt for kunstsilke, ble fremstilt fra cellulosenitrat (

Den regenererte cuprofiberen er kunstig fremstilt, hovedsakelig fra cellulose, og brukes til tekstiler.

Tidligere ble cupro kalt for kobbersilke, noe som beskriver produksjonsmetoden som heter kobberoksidammoniakkmetode.

Den har også blitt kalt for kobberrayon eller bem-bergsilke, og kan se ut som silke. Den regnes som den fineste og sterkeste av cellulosefibrene. 

Acetatfiberen er kunstig fremstilt ved acetylering, hovedsakelig fra cellulose, og brukes til bl.a. fintøy.

Egenskapene til acetat skiller fra regenererte fibre, ved at den er termoplastisk, opptar mindre fukt og mikroorganismer setter seg ikke (https://snl.no/acetat ).

Disse egenskapene er ligner på egenskaper som syntetiske fibre har. Acetat tåler varme dårlig og må varmebehandles forsiktig.

Linters (avfall fra bomull) eller sulfittcellulose benyttes som råstoff. Under fremstilling av cellulosemassen endres den kjemiske sammensetningen. Dette kalles acetatmetoden eller derivatfibre og bidrar til fremstilling av acetat og triacetat(

). Acetat ligner på silke, brukes mye til fintøy som brudekjoler, og undertøy. Brukes også i hjemtekstiler (

Modal er en kunstig fremstilt fiber, regenerert fra cellulose, og brukes mye til tekstiler. Modal er en modifisert utgave av viskose, som gir modal bedre egnede fiberegenskaper for bruk i bl.a tekstiler.

Du kan lese mer om tilvirkning av regenererte fibre, i avsnittet om «regenererte fibre» og «viskose».

Ulik metode for fremstilling av syntetiske fibre kan gi ulike egenskaper. Viskose er relativt svak i våt tilstand, mens modal kan ha høy styrke både tørr og våt. 

Både viskose og modal opptar mye fukt. Modal kan merceriseres slik at den blir blankere.

Den regenererte viskosefiberen er kunstig fremstilt fra cellulose, og brukes mye til tekstiler. Vanligst for viskose er råmateriale fra ulike trevirker. 

I 2018 stod viskose for 6 % av det globale fibermarkedet. Ved hjelp av kjemisk behandling løses råmaterialet opp til en flytende cellulosemasse, som presses gjennom dyser med små hull. Ut kommer blanke, endeløse filamenter

Viskosefilamentet kan brukes som den er, men ofte mattes og kuttes den opp til staplefibre, slik at den ligner mer på bomull. Selv om de to cellulosefibrene bomull og viskose kan føles like mot huden, har de forskjeller.

Viskose sveller og kan absorbere opp til 15% fuktighet (bomull 7-8,5%). Viskosen er svakere, spesielt i våt tilstand. Mens bomull blir sterkere som våt, blir viskose svakere.

Stoffer av viskose kan gi et noe tungt og pent fall. Viskose brenner omtrent som papir, har lite elastisitet, krøller lett og kan få jordslag ved fuktig tilstand over tid (

Viskosens fotavtrykk beror på produksjonsmetoden, samt hvor råvaren kommer fra. Det er nødvendige hensyn som må ivaretas for å bevare urskog og naturlig mangfold. Sertifiseringen FSC (Forest Stewardship Council) har betydning for råvaren, og sier ikke noe om produksjonen. Prosessene knyttet til produksjon av viskose er knyttet til funn av vannforurensning og bruk av giftige og hormonforstyrende kjemikalier. I 2020 er Kina den største leverandøren (

Det forskes for å finne mer miljøvennlige prosesser for produksjon av viskose, samt fiber til fiber gjenvinning av bomull, som blir til resirkulerte viskosefibre. I 2018 utgjorde viskose 6 % av global tekstil produksjon (

Regenererte lyocell-fibre er kunstig fremstilt, hovedsakelig fra cellulose, og brukes mye til tekstiler. Lyocell fremstilles på en mer miljøvennlig metode enn for standard produksjon av regenererte fibre. 

Som de andre regenererte cellulosebaserte fibrene absorberer lyocell fukt godt. Lyocell er slitesterk og har ofte en silkeaktig overflate.

Varemerket Tencel ™ kan kun brukes for lyocell som er produsert etter kriterier for en mer skånsom drift og utvinning av råvarer og produksjon av fiberen.

Vær oppmerksom på at varemerket sier ikke noe om selve produksjonen av tekstilproduktet, kun produksjon av råvare og fiber.

Du kan lese mer om tilvirkning av regenererte fibre i avsnittet om «regenererte fibre» og «viskose».

Hva er kunstige fibre?

Materialguide: Kunstige fibre

Her kan du lese om de vanligste tekstilfibrene. Litt om deres historie, egenskaper og tips til stell. Med slik informasjon har du et bedre beslutningsgrunnlag ved fremtidige innkjøp.

Alle tekstilfibre består av kjeder av molekyler, omtalt som 

polymerer eller kjedemolekyler. Kunstfibre skiller seg fra naturfibre, ved at det er mennesker som har bestemt oppbygningen og sånn sett egenskapene. Kunstfibre laget for tekstiler kan være fremstilt fra olje eller naturlige råstoffer. Førstnevnte omtales som syntetiske fibre og sistnevnte som regenererte fibre (

). Kunstige fibre ble historisk sett utviklet for å etterligne dyrere naturfibre.

I Frankrike, på slutten av 1800-tallet, kom den første kommersielle produksjonen av regenererte fibre i gang. Den var basert på cellulose. Polypropylen, markedsført som nylon, var den første syntetiske fiberen på markedet. (

). Den ble oppfunnet midt på 1930 tallet, med kommersiell produksjon og introduksjon til markedet i 1939 (

Syntetiske fibre er oftest laget av petroleum (olje og gass), som er en ikke fornybar ressurs. Disse tekstilfibrene lar seg ikke bryte ned og avgir mikroplast til miljøet. Mikroplast finnes overalt i naturen, og er en global forurensning (

Syntetiske fibre er sterke, lite fuktabsorberende, termoplastiske og ofte rimeligere enn naturfibre (

Polyamid, markedsført som nylon, ble oppfunnet midt på 1930 tallet, med kommersiell produksjon og introduksjon til markedet i 1939 (

). Sammen med perlon var dette de første syntetiske fibrene på markedet. Syv år senere, i 1946, kom terrylene, som er markedsnavnet til den første polyesterfiberen (

Bruken av syntetiske fibre har steget raskt. I 2018 var 65% av global tekstilfiberproduksjon syntetiske fibre. Vanlige syntetiske fibre i dagens tekstilindustri er polyamid, polyester, akryl, elastan og polyproylen (

Fuskepels er syntetiske fibre fremstilt for å etterligne pels. Den er ofte lagete av akryl og modalakryl og fører til mikroplastutslipp i miljøet og har lang nedbrytningstid.

Fuskepels produseres ved å veve eller strikke kunstige fibre inn i et mykt underlag, ofte laget av polyester eller bomull.

Prosessen med å lage fuskepels er en kombinasjon av avansert teknologi og tekstilproduksjonsteknikker. 

For å unngå mikroplastutslipp fra fuskepels og andre syntetiske materialer kan reduseres betydelig gjennom bevisste valg og enkle tiltak. Du kan blant annet bruke vaskepose fra Guppyfriend.

Den syntetiske polyamidfiberen er kunstig fremstilt og brukes blant annet til tekstiler. Polymeren polyamid inneholder monomere av amider og er koblet sammen med peptidbindinger.

Fibre av polyamid, har som polyester, høy styrke, opptar lite vann, krøller ikke ved bruk eller vask. Polyamid er termoplastisk og kan varmefikseres på samme måte som polyester kan. Polyamid er motstandsdyktig mot bakterier og sopp. 

Til forskjell fra polyester har polyamid høy elastisitet, og tåler sollys dårlig. Det at polyamid brukes i garn og tau, som gjerne blir utsatt for sollys og slik blir sprøtt og smuldrer opp, gjør at polyamid i fiskeutstyr en stor kilde til mikroplast i vann.

Polyamid blir fremstilt på ulike måter og designet med ulike egenskaper. Foruten nylon, som er et vanlig polyamidfiber, har vi bl.a. tekstilfiber fra kevlar og tvaron. Kevlar er modifisert polyamid. Fiberen veier lite, isolerer og er slitesterkt. Tvaron fibre tåler høyere temperatur, og brukes i beskyttende tekstiler (

Amerikanske DuPont Chemicals utviklet polyamid i 1939, og er den første syntetiske fiberen som ble oppfunnet. Fiberen ble kalt for nylon og ble brukt i den revolusjonerende og populære «silkestrømpen» (

). I dag brukes polyamid i mange næringer, bl.a. til redskap for havbruk. I bekledning ser vi den mye brukt i elastiske tekstiler som badetøy, undertøy, strømper og sports- og fritidsklær.

Den syntetiske akrylfiberen er kunstig fremstilt, og brukes mye til tekstiler. Ved å tilsette ammoniakk til polypropylen, kan man lage akryl. Sammenliknet med de andre syntetiske fibrene er akryl den svakeste, mer sensitiv for høye temperaturer og brenner lett (smelter mens den brenner). Akryl har lav densitet og tåler sollys godt. Som de andre syntetiske fibrene krøller ikke akryl under bruk eller vask, og opptar lite eller ingen fukt.

Akryl finnes som «vanlig akryl», modifisert akryl, og dunova. Fremstilling av modifisert akryl, kalt modalakryl, krever stor andel av ekstra kjemikalier. Dette bidrar blant annet til at fiberen ikke tar lett fyr, og egner seg til verneklær og dekorasjonsstoffer. Dunova er designet med hulrom som bidrar til en isolerende effekt.

Nevnte egenskaper, lav pris og det at akryl er designet for å etterligne ull gjør at den brukes mye i strikkede plagg, som tidligere ble laget av ull. Et vanlig produkt er grovt strikkede «ullgensere». Akryl brukes også til «fuskepels».

Spinning av akryl krever to typer midler som er giftige og alternativer finnes ikke i dag. Dette bidrar til at produksjonen av akrylfibre har en av de mest miljøbelastende produksjonene blant de syntetiske fibrene.

Solan, dralon,orlon og dunaova, er andre navn for akryl!

Den syntetiske polyesterfiberen er kunstig fremstilt, hovedsakelig fra petroleum, og brukes mye til tekstiler. Monomer-enheter sammenbundet ved esterbindinger blir polymerer vi kaller polyester. Dette materialet kan brukes til flere produkter enn tekstiler.

Polyesterfiberens egenskaper varierer etter ulike fremstillingsmetoder og behandlinger. Fiberen kan designes til å være kraftige, hul eller fin(tynn). 

Behandling kan tilføye polyesterfiberen egenskaper som den vanligvis ikke har, eksempelvis kan den bli antistatisk. Fibrene produseres som lange filamenttråder, men kan kuttes til stapelfibre, for og så spinnes til garn eller tråd.

Det at polyester er termoplastisk gjør at fiberen og/eller tekstilet kan formes ved varme og oppnå permanent endring. Fiberen kan slik få krusning, og tekstilet kan få buksepress og/eller plissering. 

Smeltepunktet til polyester er 265 grader, noe som bidrar til at dette er den syntetiske fiberen som tåler varme best. I brann vil tekstilet smelte og kan påføre store skader på hud.

Polyestertekstilene krøller ikke ved bruk eller vask og blir lett rene i vask. Disse egenskapene var populære på en tid da glattgjøring av tekstiler utgjorde en vesentlig del av husarbeidet. Den lettstelte og rimelige fiberens popularitet skjøt fart på 50-tallet. Først presentert i England, som terrylene i 1947. USA som dacron i 1953, og i Tyskland som trevira kort tid etter (

Sammenliknet med ull, lukter tekstiler av polyester raskt vondt etter å ha vært i kontakt med svette. Tekstilene må vaskes for å ta bort lukten, noe som fører til hyppig vask. Benyttes skyllemiddel i vask vil lukten bli sterkere.

Polyester fikk en oppsving som tekstilfiber på 1980-tallet, og står i dag for 50% av den globale tekstilproduksjonen, med en årlig økning på rundt 5% (

Resirkulert polyester blir stadig mer brukt i produksjon av tekstiler. Mesteparten av resirkulert polyesterfibre kommer fra plastemballasje, som PET flasker. Det er en pågående diskusjon om dette er den mest hensiktsmessige måten å «sirkulere» plast på, siden produktene i utgangspunktet er laget for hvert sitt bruksområde. En flaske kan bli til ny flaske, mens per i dag kan ikke resirkulert polyester i tekstiler bli til en ny tekstilfiber.

Den syntetiske elastanfiberen er kunstig fremstilt og brukes mye til å gi tekstiler mer elastisitet. Foruten dens utpregede elastisitet er elastan sensitiv for sollys og høye temperaturer.

I 1959 oppfant DuPont den elastiske fiberen de kalte elastan, fra polyuretan. Den kan strekkes seks til sju ganger sin egen lengde, og brukes mye til strømper, bh-er og badetøy. 

Den blandes gjerne med andre syntetiske fibre og/eller naturlig fiber der elastisitet er ønsket. Ofte holder det med to til fem prosent for plagg som undertøy, sportstøy og stretch-denim bukser. 

Polyuretan betegnes også som spandex, lycra og «stretch».

Den syntetiske polypropylenfiberen er kunstig fremstilt, og brukes til tekstiler. Polypropylen tåler ikke sollys godt.

Den er motstandsdyktig mot kjemikalier og mikroorganismer, isolerer og er sterk.

Det at den også opptar lite fukt, er myk og elastisk, gjør at den er populær til produksjon av sportsklær. Polypropylen brenner og smelter langsomt.

Hva er naturlige materialer?

Materialguide: Naturlige materialer

Naturlige fibre framkommer fra naturens side som fiberformat. Vi deler dem inn etter opphav: Vegetabilsk, animalsk og mineralfiber (

Foruten silke, er naturlige fibre det vi kaller «staple» fibre. Det vil si de er for korte til å danne tråd og må derfor spinnes. Silke er fra naturens side en veldig lang fiber, og vi kaller det for «filament» (

Om naturlige fibre ikke etterbehandles med skadelige eller syntetiske kjemikalier kan de komposteres, og sånn sett inngå i et naturlig kretsløp. Naturfiber produseres både storskala industrielt og som småskala jordbruk eller dyrehold, og er en viktig levevei for mange mennesker verden over. Belastningen fra jordbruket på mennesker, dyr, klima og miljø er derfor ulik, selv mellom fibre av samme type.

Vegetabilske naturfibre er utvunnet fra planter, ofte fra frøhår (bomull, myrull) eller stengler kalt bastfibre (lin, hamp, jute, nesle), og er hovedsakelig cellulose dannet fra fotosyntesen (

). Les mer om vegetabilske naturfibre under:

Fiber fra bambusplanter er vegetabilsk naturfiber utvunnet fra plantens stengel.

Bambus som naturlige plantefibre til bruk i tekstiler er sjeldent å finne på markedet. På samme måte som lin, hamp og andre bastfibre, kan bambus røytes for å løsne fibrene fra den stive stammen.

Den stive stammen gjør at bambus også brukes til broer, møbler og redskaper. Den lette vekten gjør at noen stammer egner seg til spaserstokker og skistaver. Unge bambusskudd spises av mennesker i noen områder.

Den lette vekten gjør at noen stammer egner seg til spaserstokker og skistaver. Unge bambusskudd spises av mennesker i noen områder.

De ulike bambusartene vokser raskt, og noen så mye som 90 cm på en dag. Bambus er å regne for Pandaens næringskilde.

Det er dyrere og mer tidkrevende å fremstille naturfibre fra bambusplanten enn det er å fremstille viskose fra bambusplanten (se viskoser).

Bastfiberen hamp er en vegetabilsk naturfiber, utvunnet fra hampplantens stengel. Den ettårige bast-planten vokser seg 2-3 meter høy, og i likhet med linplanten har hampplanten fibrene langs stengelen, og prosessene for høsting og foredling til fibre ligner tilsvarende prosesser som for lin. Fibrene fra hamp er grovere og lengre enn fibre fra lin og sterkere enn fiber fra jute.

Det er kjent at Hamp var en kulturplante i Kina 3000 år fvb. Dyrkning av planten spredte seg til India og før vår beregning ble den kjent i Europa. Frø fra lin-  og hampplanten er funnet i Osebergskipet (850 år evt.), og det foreligger dokumentasjon om at hamp var en kulturplante i Norge fra 1200-tallet.

Botanikere er uenige om inndelingen av arter og/eller underarter. Norsk institutt for bioøkonmi, NIBIO, antar at det er riktig å betrakte hamp som én art, Cannabis sativa, med tre underarter: 1) C. sativa var. sativa, 2) C.s. var. indica og 3) C.s. var. ruderalis.

Indicia er arten som har høyt innhold psykoaktive stoffer. Ruderalis benyttes til både frø og fibre, mens underarten Sativa er den som er best egnet som ressurs for fiber.



Artikler